Accessibility overlays gjør mer skade enn nytte

Forfatter: Tommy Olsson

Ekspert på universell utforming av ikt

Publisert 31 august 2023

Lesetid 8 minutter

Artikkel

Har du hørt om accessibility overlays og synes det høres ut som en god idé, anbefales det å lese denne artikkelen. Selv om du ikke er kjent med accessibility overlays, bør du sannsynligvis ta deg tid til å lese denne artikkelen for å ikke bli lurt i fremtiden.

Utfordringen

Et ubestridelig faktum er at vi mennesker er forskjellige. Dette er positivt. Det utgjør en forutsetning som har gjort at vi har kunnet utviklet oss til en art som kan skape imponerende kunst og musikk, fantasifull litteratur, rørende filmer og en rekke andre kreative uttrykk – inkludert utviklingen av nettsider.

Men fordi vi er forskjellige, kreves det en viss grad av omtanke når du lager en nettside, for å sikre at alle kan bruke den. Noen brukere kan ha problemer med å lese, andre kan ha redusert synsevne (eller mangle syn helt), og det finnes også de som ikke kan benytte seg av mus eller tastatur.

Dersom den som skaper en nettjeneste ikke hensyn til disse forskjellene, vil mange besøkende oppleve ekskludering, enten delvis eller fullstendig. Men hvor mange er det egentlig?

I gjennomsnitt regner man at én av seks personer har minst én form for permanent nedsatt funksjonsevne. Dette tallet inkluderer ikke de med midlertidige funksjonsnedsettelser, som for eksempel et brukket håndledd eller en øyeinfeksjon. Legg så til de som har en kaffekopp i den ene hånden, bærer et lite barn på armen, kniper øynene sammen i sterkt sollys, eller befinner seg i en støyende omgivelser.. På et tidspunkt inkluderer vi hele spekteret og når hundre prosent av befolkningen.

En nettside som er inkluderende og universelt utformet, tar hensyn til alle menneskers varierende evner. Den tar ikke noe for gitt, for eksempel at brukeren har normalt syn eller kan bruke mus, eller at de forstår komplekse ord. For å lykkes med dette må de som skaper nettsiden ha universell utforming i tankene fra begynnelsen av, og ikke glemme dette for et eneste øyeblikk.

Når man bygger et nettsted uten å tenke på universell utforming, blir den garantert utilgjengelig og ekskluderende. Og her er utfordringen: Det er ofte en komplisert og kostbar prosess å gjøre en slik nettside universelt utformet i etterkant. Dersom det er bygget feil fra begynnelsen, kan det være svært vanskelig å rette dem opp senere.

Løsningen..eller?

Etter hvert som land rundt om i verden begynte å implementere reguleringer angående universell utforming for digitale tjenester, ble problemet tydelig for mange nettstedeiere. Nettsteder som kostet mange millioner viste seg være ulovlige og det å bygge dem igjen, ville være for kostbart. I tillegg var det en alvorlig mangel på UX-designere, utviklere og testere med kunnskap innen tilgjengelighet og universell utforming.

Inn på scenen nå kommer accessibility overlays.

En overlay er som et midlertidig plaster som kan skjule mindre feil. Utfordringen er imidlertid at nesten alle «pasientene» lider av alvorlige indre plager som nyresvikt, hjertesvikt eller lungebetennelse. En enkelt plaster løsning strekker ikke til.

Overlays blir markedsført som et middel som kan forvandle en utilgjengelig tjeneste til noe som oppfyller alle lovkrav, dessuten for en billig penge.

Disse består vanligvis av en liten mengde JavaScript som legges til for å tilføre visse påståtte tilgjengelighetsfunksjoner på toppen av det ødelagte nettstedet. Typiske funksjoner kan være det å forstørre teksten eller endre fargene slik at kontrasten blir bedre. Imidlertid hjelper dette selvsagt ikke en synshemmet person med skjermleser, da innholdet fremdeles leses opp på en uforståelig rekkefølge og viktige elementer blir utelatt fra opplesningen. På samme måte hjelper det heller ikke en person med nedsatt bevegelighet som bruker stemmestyring for å kontrollere datamaskinen eller telefonen sin, hvis knappen som faktisk utfører handlingen «Bestill» er kalt noe som "submit-btn-0042". En enkel plaster kurerer ikke nyresvikt.

Vi mennesker er forskjellig, men det er også visse fellestrekk ved oss. En slik felles tendens er at vi ofte foretrekker rimelige løsninger fremfor kostbare og tidkrevende alternativer. Dette forklarer hvorfor pyramidespill og nettfiske (phishing) fortsatt fungerer, til tross for alle advarsler.

Det å kjøpe en overlay for en lav kostnad kan derfor virke fristende, spesielt når alternativet innebærer å redesigne en kostbar, men utilgjengelig e-handelsportal fra bunnen av. Men faktum gjenstår: et plaster kurerer ikke nyresvikt.

Keiseren er naken!

Overlays er på mange måter som keiserens nye klær. De bygger på markedsføring og ønsketenking, men har veldig lite med virkeligheten å gjøre.

Like lite som et plaster kan kurere sviktende nyrer, kan et skript fikse grunnleggende designfeil på et nettsted. I beste fall kan den skjule noen overfladiske skavanker – som et plaster – hvis du ikke ser for nøye etter.

Den neste bekymringen er at overlays flytter mesteparten av ansvaret over på brukerne. Hver bruker forventes å bruke de ulike funksjonene til et overlay for å "tilpasse" nettstedet i henhold til deres behov. Brukerne selv er imidlertid ikke interessert i å tilpasse nettsteder – spesielt de som bruker det sjeldent. Dessuten er tankegangen grunnleggende feil.

Det er nettstedets ansvar å forutse og tilpasse brukernes behov. I motsetning til hva mange tror, ​​trenger ikke nettstedet å vite om en bruker har en nedsatt funksjonsevne eller bruker et hjelpemiddel. Du bygger bare nettsiden slik at den fungerer, hvis det er tilfelle.

Akkurat som en rullestolrampe ved en trapp er der for de som drar nytte av den (inkludert nybakte foreldre med barnevogn), må et nettsted tilby alternativer for visse typer innhold eller funksjoner. Noen eksempler:

• Bilder skal ha et tekstlig alternativ som formidler samme informasjon som bildet gjør i konteksten det brukes i (som sjelden er det samme som en tilfeldig beskrivelse av motivet).
• Videoer med lyd skal være tekstet.
• Videoer skal være synstolket dersom det finnes relevante innslag som ikke kan oppfattes uten evne til å se.
• Funksjoner som går å utføre med mus skal også kunne utføres med tastatur – og omvendt.

I stedet for å tvinge brukere til å gjøre sine egne innstillinger på hvert nettsted de besøker, bør også nettsteder respektere innstillingene brukeren har gjort på sin egen datamaskin, telefon eller nettleser. Det finnes teknisk støtte for dette i alle moderne nettlesere. Noen eksempler på innstillinger som nettsteder bør respektere:

• Mørkt eller lyst visningsmodus: viktig for mange brukere.
• Høykontrast eller forserte farger.
• Ingen animasjoner eller bevegelser.
• Tekststørrelse (gjerne også fonttype).
• Fokusmarkering.

Ordtaket "hvis noe høres for godt ut til å være sant, er det sannsynligvis det”, er veldig relevant for overlays. De løser ikke det grunnleggende problemet og det lille de kan gjøre, legger de over på brukerne.

Hvis ikke dette var nok, kan også overlays medføre risiko når det gjelder integritet og personopplysninger. De er vanligvis bygget i JavaScript - individuelt den største angrepsvektoren for skadelig kode, alle kategorier.

På dette tidspunktet vil troligvis ikke vår konklusjon komme som noen større overraskelse: Overlays gjør mer skade enn nytte.

Det finnes ingen snarveier. For å skape inkluderende digitale tjenester trenger du:

• Ha eller leie inn kompetanse på tilgjengelighet og universell utforming.
• Planlegge arbeidet med universell utforming fra start.
• Velge plattformer, rammeverk og utviklingsverktøy som gir støtte for universell utforming.
• Teste kontinuerlig, med hjelpemidler og med faktiske brukere.