God fargekontrast er viktig for folk med synsvariasjoner

Forfatter: Nina Bauge

Ekspert på universell utforming av ikt

Publisert 1 juni 2023

Lesetid 8 minutter

Artikkel

To av tre nordmenn melder om dårlig syn og hele 3 prosent av Norges befolkning har alvorlig nedsatt synsevne. For at personer med synsvariasjoner kan bruke nettsiden din, må du sørge for god fargekontrast.

I denne artikkelen vil du lære om hvordan vi har pleid å måle kontrast og hvor vellykkede kravene til kontrast har vært.

Finn referanseliste nederst i artikkelen.

Kontraster er viktig for god lesbarhet på digitale tjenester

God fargekontrast er avgjørende for å sikre at tekst og andre elementer er enkelt å lese på bakgrunnen de blir satt sammen med. Det er fordi varierende fargesyn påvirker måten vi oppfatter og skiller farger fra hverandre.

Å gi god synlighet er viktig for store brukergrupper. Kontrast er et av de viktigste virkemidlene for å få god synlighet.

Når noen sliter med å skille farger fra hverandre betyr det at vi visker bort informasjon, eller at informasjonen slutter å fange oppmerksomheten.

Likevel er kontrast en av de mest oversette kriteriene i Web Accessibility Content Guidelines (WCAG). At kravene ikke blir etterlevd er en alvorlig bekymring.

For å sikre at nettsiden eller det digitale produktet oppfyller disse kravene, må du forstå hvordan kontraster virker, måle kontraster og justere farger hvis kontrastene ikke er gode nok.

En grunn til at kravene til kontrast blir oversett er at de kan være vanskelige å forstå og omsette til konkrete normer.

Hvordan skal kontraster vurderes?

Når vi vurderer kontraster utfra suksesskriteriene i WCAG 2.1, tar vi utgangspunkt i to farger: bakgrunnsfarge og forgrunnsfarge. Da får du en kontrast-ratio.

Det finnes mange ulike kalkulatorer som gjør vurderingen. Tekst skal ha en kontrast på minst 4.5:1 for brødtekst for å etterleve et suksesskriterium på AA-nivå, og det er det samme kravet som håndheves i forskriften i dag.

Det finnes også et AAA-nivå, der kontrasten mellom tekst og bakgrunn er 7:1 eller mer.

Hvorfor akkurat disse kontrastene?

Figur 1 Eksempel på en 3:1-kontrast.

Dagens metode kalles L1/L2-formelen. Den stammer dels fra ISO-standarder for HMS(1), fra 1988 og 1992.

Der anbefalte man opprinnelig en minimumskontrast mellom tekst og bakgrunn på 3:1, fordi det ble antatt å være tilstrekkelig for personer med alminnelig godt syn (omtalt som 20/20).

3:1-kontrast virker ganske veikt i dag, men den standarden for terminaler er altså eldre enn PC-er, og monitorer ble brukt på helt andre måter da enn nå.

Organisasjonen W3, som utvikler WCAG, adopterte deretter tallet 3:1 fra HMS-standarder tidlig på totusentallet.

Med det regnet man seg fram til ulike kontrastbehov, ved ulike grader av nedsatt synsskarphet.

· Det W3 kaller «Moderat lav synsskarphet», 20/40(1), ble koblet til et kontrastfølsomhetstap på omtrent 1,5.

Da ganget man 1.5, med alminnelig kontrast på 3:1, og landet på en anbefaling på 4.5:1.(2)

· For personer med «lav synsskarphet», 20/80, brukte man samme logikk, og det anbefalte kontrastforholdet mellom tekst og bakgrunnen ble satt til 7:1 for denne gruppen.(3)

· Kontrastratioen 3:1 brukes fremdeles i dag for stor tekst, ikoner, fokusmarkering og viktige grafiske elementer.

Dette har vært del av suksesskriteriene fra WCAG 2.0 og ble innlemmet i norsk forskrift siden 2014. Alle løsninger skal ha etterlevd dette kravet siden 2021.

Har denne metoden vært en suksess?

Selve Lovkravet om kontrast på 4.5:1 er altså beregnet til å nå brukere med synsskarphet opp til 20/40. Men, den har litt begrenset målgruppe, der veldig mange faller utenom.

20/40 regnes som «Lett eller ingen synshemming» av WHO. I Norge regnes du fremdeles som en trygg sjåfør med dette skarpsynet, langt unna å kvalifisere til hjelpemidler hos Hjelpemiddelsentralen.(5 og 6)

Av og til oppleves denne terskelen som ulogisk, selv for de av oss med normalt syn over 20/70.(4)

I Figur 2 Kontrastoversikt har vi en kolonne med firkanter med godkjente kontraster.

Her må mange av oss anstrenge oss for å se hva som står skrevet.

Firkantene i høyre kolonne oppleves som langt mer lesbare, men de er ikke godkjent i WCAG!

Illustrasjon av eksempelet beskrevet over, hvor noe tekst er godkjent av standarden men oppleves vanskelig å lese. På den andre siden er det kombinasjoner av farge på bakgrunn og tekst som ikke er godkjent, men som oppleves enklere å lese.

Blir du overrasket hvis jeg sier at personer med nedsatt syn har vært frustrerte over dagens løsning?

Alternativ målemetode med APCA-algoritmen

L1/L2-formelen har slett ikke imponert alle. Fargeforskeren Andrew Somers har utviklet en ny metode. Den heter APCA-algoritmen (Accessible Perceptual Contrast Algorithm) og er inkludert i et utkast til WCAG 3.0.

APCA-formelen tar en mer helhetlig vurdering: Man vurderer ikke bare forholdet mellom to farger, men forholdet mellom de fargede elementene, tekst-størrelse og tykkelse, og om det er mørk tekst på lys bakgrunn, eller omvendt.

Hvis du vil bruke APCA til å velge farger må du vurdere flere designvalg samtidig: font, bruksområde og om det er et mørkt eller lyst tema på siden. Når du sjekker en kontrast med et APCA-verktøy vil du få utskrift av en tabell, over grenseverdier som gjelder for den aktuelle kontrasten.

En tabell viser tekst med ulik tykkelse fra svært tynn til svært fet. All tekst har samme kontrastratio. Tekst med svært tynne bokstaver er så store at de ikke har plass til mer enn to ord i sin celle. Svært fet tekst får plass til et helt avsnitt.

Figur 3 Tabell viser hvilke grenseverdier som gjør en kontrast lesbar.

Vil APCA konkludere ulikt om kontraster enn kravet vi har i dag, og gjøre situasjonen bedre for personer med begrenset synsskarphet?

I neste figur viser vi eksempler på ulike kontraster, og ser om metodene bedømmer dem ulikt:

Fire firkanter med tekst, innenfor hvit og oransje, og oransje og svart.

Kontrastene i disse firkantene oppfyller ulike WCAG-suksesskriterier: Alle tilfredsstiller kontrastkravet for stor tekst, og de to nederste er en hårsbredd unna å fylle det strengeste kontrastkravet, for liten tekst i WCAG(7).

Det er derimot bare én av disse kontrastene som er godkjent med APCA-formelen.

APCA er altså strengere i sin tolkning, og det kan bety at man kan se mer tilgjengelig innhold hvis metoden tas i bruk.

Tiden vil vise hvordan APCA blir mottatt, og om den blir rullet ut sammen med den ferdige versjonen av WCAG 3.0.

Hva nå?

Fargekontraster er et helt sentralt moment i universell utforming. Vi kan ikke alltid regne med at formelle krav alene når helt frem til målgruppenes behov. Vi vil oppfordre alle til å prioritere kontraster, og ikke lene seg for hardt på tekniske krav.

Hva skal vi gjøre i mellomtiden?

Inntil videre, sikre at vi alle følger WCAG 2.1, men...

· Følg heller AAA-suksesskriteret enn bare AA. Sørg for at alle kontraster for tekst er høyere enn 7:1, og ikke vær redd for å spandere svart-hvit kontrast på all tekst.

· Prøve oss fram med APCA-måling, det gir mer tyngde til gode designvalg.

Ergonomiske krav til, og Human factors engineering for visual display terminals.
En person med syn på 20/40 vil kunne se like skarpt på 20 meters avstand, som en person med ideelt syn ser på 40 meters avstand.
Denne graden av synsskarphet er rapportert som typisk for eldre i en alder rundt 80 år. Kilder vi har sett antyder at bare halvparten av befolkningen har syn bedre enn 20/40 når de ikke har brillene sine på.
Ifølge diagnosemanualen ICD-10 inntreffer «Moderate visual impairment» ved synsskarphet på 20/70.
Førerkortveileder omtaler at 50% syn sammenlagt kvalifiserer til førerkortgruppe 1. Omregnet med tabell.
Rettigheter til hjelpemidler inntreffer grovt sett med syn på 6/18, som omregnes til 20/70.
(L1/L2)-formelen med et minimum på 4.5:1.