Har kommunene de forutsetningene de trenger til å møte lovkravene til universell utforming?
Forfatter: Andreas Cederbom
Guru universell utforming av ikt
andreas.cederbom@useit.se
Lesetid 6 minutter
ArtikkelMange kommuner oppnår ikke lovkravene for digital universell utforming. Hvis vi vil ha et inkluderende samfunn, må vi innse det monumentale arbeidet som ligger på kommunene.
Siden 2014 har det vært lovpålagt at alle innbyggere skal ha like muligheter for å benytte seg av digitale tjenester. Ingen skal utsettes for diskriminering, heller ikke på nett.
For kommunene har det vært vanskelig å innfri lovkravene. Enkelte kommuner kan ha mer enn hundre nettsider, e-tjenester, verktøy og plattformer som omfattes av lovgivningen.
I tillegg har kommunene en omfattende virksomhet, alt fra skole og utdanning til helse, byggesaksbehandling og trafikk.
Det finnes et digitalt grensesnitt eller ofte flere for hver situasjon. Alt dette gjør det krevende for kommunene å oppfylle kravene til universell utforming.
Mange årsaker til at kommunene henger bakpå
Useit har mottatt prosjektmidler fra Bufdir for å kartlegge hvorfor arbeidet med universell utforming i kommunesektoren strekker ut i tid.
Målet med prosjektet er å undersøke situasjonen i en typisk kommune og utarbeide konkrete anbefalinger for å hjelpe dem med å forbedre arbeidet med universell utforming.
Undersøkelsen viser at ingen av kommunene vi kartla oppfyller kravene til universell utforming, og de har en lang vei å gå før de oppfyller dem. Det kan være flere årsaker til dette:
- Mange kommuner har ikke nok penger til å satse på universell utforming.
- Kommuneledelsen forstår ikke temaet.
- Leverandørene har ikke nok kompetanse til å bygge grensesnitt som er brukervennlige for alle.
- Det mangler kompetanse og rutiner i kommunene.
- I en stor virksomhet er det betydelig krav til samordning, men det er ofte mangel på dette.
- Det er ofte enkeltpersoner på nøkkelposisjoner som ikke synes universell utforming er viktig.
- Det er mangel på samordning mellom kommunene.
Bedre samarbeid mellom kommunene kan løse floken
Alle landets kommuner har de samme utfordringene. Det er også vanlig at et fåtall systemer brukes av mange kommuner.
Dette burde være et godt utgangspunkt for å få fortgang i arbeidet med universell utforming, om kommunene jobber sammen.
Kommunene har en lang historie med samarbeid. Ikke minst tilbyr kommunesektorens organisasjon, KS, mye støtte til kommunene. Men, dette gjelder ikke universell utforming av digitale grensesnitt.
Som skattebetaler er det bekymringsfullt å se mangelen på samordning og støtte til kommunene.
Hvordan stille krav til leverandørene?
Et viktig tiltak er å få leverandørene av digitale tjenestene til å ta ansvar. Mange leverandører sier deres systemer oppfyller kravene, men det gjør de ikke.
Det er ikke tilstrekkelig å sette krav til leverandørene i dag fordi det kreves en aktiv innsats for å tvinge dem til å gjøre en kompetent jobb.
Det tar tid, ressurser og kompetanse, som i dag mangler i kommunen. En mer samordnet tilnærming ville hatt en positiv effekt også på denne situasjonen.
Tilgjengelige systemer krever kompetanse og ressurser kommunene ikke har
Et tilgjengelig system er ikke nok i seg selv. Kommunens ansatte som publiserer innhold på systemene må ha kompetanse på universell utforming for å sikre at systemet forblir tilgjengelig.
Ansatte som skal publisere innhold på systemene må evne å bruke de riktig og produsere innhold som er tilgjengelig for alle. For kommunesektoren kan antall publisister være svært mange.
Det kan være nettredaktører som skriver saker, barnehageansatte som kommuniserer med foreldre via applikasjoner, lærere som skal publisere undervisningsmateriell eller saksbehandlere med ansvar for rapporter og dokumenter.
Ofte mangler kommunens ansatte kompetanse, rutiner og ressurser for å sikre at systemene de forvalter forblir tilgjengelige for alle.
Universell utforming krever spesialkompetanse
Alle offentlige virksomheter må i dag har en tilgjengelighetserklæring på sine nettsider. For å lage en slik erklæring må kommunene ha kjennskap over alle avvikene fra lovgivningen på ALT-innhold som tilhører domenet.
Dette handler ofte om en stor mengde systemer, tredjepartsløsninger og tjenester utviklet av forskjellige mennesker til forskjellige tidspunkter.
Som eksperter trenger vi omtrent 100 timer for å sjekke en vanlig kommunal nettside, og dette inkluderer ikke e-tjenester, tredjepartsløsninger, skoleplattformer og alt innhold som ligger under domenet.
Å få en fullstendig oversikt over alle grensesnittene krever mange tusen timer per kommune for oss eksperter. For noen som ikke har kunnskap om universell utforming og må lære seg det samtidig, er det en umulig oppgave.
Gi kommunene nok ressurser til å lage inkluderende lokalsamfunn
For at det skal skje en endring må det gjøres en målrettet innsats for kommunene med ressurser, samordning, forum, kompetansestøtte og verktøy.
Det er nødvendig med både belønning og straff for å oppnå ønsket endring, men i dag er det mangel på begge deler.
Skal vi lykkes med et inkluderende samfunn, må vi innse hvilket ansvar som ligger på kommunene. Vi må gi kommunesektoren de ressursene som kreves for å lage gode universelt utformede tjenester til alle innbyggere.
